Wardruna – Jara
Jara Eg såg og eg tydde, da soli snudde. Jarteikn for fe og heim. Solhov. Svart natt. Soli har venda, i haustinga ligg håpet. Solrik sumar og allgroande åkre. Til norne tri, vi ber dei spinna liv i åker og i eng, i barm og i bringa. Er ár og friðar, når kornet stig or jordi. Om vordane lokka sin lokkesong. På tidleg sådd åker kan ikkje nokon lite. For mangt veit eg om vålyndt vêr. Gro gro, lisle spire, dager gryr og mørket svinner. Sól har snudd og hjulet det har venda. Sola vendar hausten sendar graset gulnar, blada fell lyse dagar er på hell. Til vordar og vettar, vi takk gjev med vår song for ár og friðar. Ár og friðar. | Jahre Ich sah und erkannte Wenn die Sonne sich dreht. Zeichenernte für Vieh und für Zuhause. Sonniger Hügel. Schwarze Nacht. Die Sonne hat sich gedreht, im Herbst liegt die Hoffnung. Sonnenerfüllter Sommer und fruchtbare Felder. Die drei Nornen, bitten wir, Leben in die Felder und Wiesen, in Busen und Treiben zu drehen. Ein Jahr des Friedens, wenn die Stiele und Erde steigen. Wenn die Vorde mit ihrem Köderlied locken. Am früh ausgesäten Feld weiß niemand wenig. Noch mehr weiß ich über das Frühlingswetter. Wachse wachse, kleiner Spross, Tage brechen und die Finsternis schwindet. Die Sonne hat sich gedreht und das Rad hat sich gedreht. Die Sonne dreht sich der Herbst schickt das Gras ergelbt, Blätter fallen helle Tage sind auf dem Rückzug. Vorde und übernatürliche Wesen, wir danken euch mit unserem Lied für Jahre des Friedens. Jahre des Friedens. |